Exhibition at Østfold Kunstnersenter (ØKS) January 22nd until March 20th 2022

Soundinstallation consisting of field recordings from the estuary Øra, where the river Glomma meets the fjord. The sound was transduced through thrift wood from the river and canvas.

On March 20th, I arranged a trip to Øra together with ornithologist Bjørn Frostad and social anthropologist Michelle Geraerts.

Many thanks to Glomma Drivved, Bjørn Frostad and Michelle Geraerts.

Øret er vendt ned mot elvebunnen og mudderet. Om en lytter lenge nok, pipler en boble opp mot overflaten og idet den treffer speiles et landskap før den sprekker, phuffb. 

Øra: det som skal tilintetgjøres opptar også et sted. Som en annen form, kanskje som en usynlig substans, men er aldri vekk. Avfall, biprodukter nedsunket under mudder og vann kan også oppta stor plass som et problem i sakspapirer, i kommunesaler, i sinn, for fugl og for vannbårent liv sin framtid.

Armer og bein på Øra.* Rett utafor gamlebyen her i Fredrikstad ligger altså Øra. Det er et sted der en lett kan forskreve seg, sier en Fredrikstadboer, industri og våtmarksreservat går ikke hånd i hånd. Å sponse reservatets infoskildt betyr ikke nødvendigvis at interessene nærmer seg skritt for skritt?

Øret ligger tett på en treskive av synketømmer. I lengere tid lå den på bunnen av Glomma før en kraftig vårflom dro den med seg til Bingsfossen kraftstasjon. Jeg er hos snekkeriet Glomma Drivved og når jeg stryker hånden over treskivens overflate følger jeg resonansens skiftninger i samsvar med cellestrukturens forandringer. Treet kan være flere hundre år gammelt og det lever, cellene arbeider fortsatt, sier snekkeren og peker på hvordan de innkapsler råte for å beskytte stammekjernen. Og jeg tenker ved meg selv at jeg egentlig vet at det lever, men må lære å forstå hva levd liv på cellenivå betyr og hva det betyr for hvordan jeg er i verden.

Jeg følger Glomma nedover fra Blaker mot Øra. Ved Bingen lenser beiter en flokk sangsvaner og jeg ruller ut et lydlerret som ligger og dupper i den svake strømmen. Gjennom lerretet høres sangsvanene ut som et ekko fra et sted langt borte og når lerretet sakte synker hører jeg den taktfaste duren fra transformatoren til kraftstasjonen.

Tilbake på Øra må jeg først gjennom bommen til Frevar avfallsanlegg for å nå fuglekikkertårnet med utsikt utover Øra våtmarksområde og naturreservat. Så kjører jeg langsmed store hauger av ulikt avfall, mens tungtransport dundrer forbi og en eim av septik er allestedsnærværende. Dette er sirkulærindustriens territorium og det høres,  også under vann. Senere møter jeg ornitolog Bjørn som tar meg med til Gansrødbukten. Mens jeg gjør opptak, hører vi en lyd pile forbi over oss, en musvåken. Også han hører før han ser, tenker jeg. Bjørn peker og forteller at det pleide å være en stor koloni sangsvaner her. Opp til hundre individer fram til beitegrunnlaget forsvant. 

Jeg er tilbake hos Glomma Drivved for å finne emner til å spille lyd gjennom, treskiver av alm, bjørk og osp. Et tverrsnitt av en lerkestamme slanger seg oppå en trestabel innerst i verkstedet. Den tar jeg også med. Ved Bingen lenser svømmer svanene rundt i stillhet. Det er is ved land og jeg fester en mikrofon til lerkestammen og skyver den ut mot åpent vann. Hvitt støy blanda med ujevn rytmisk sildring. Jeg får et ord i munnen, flere ord og tar meg selv i å bøye leve. Leve, lever, har levd. Og nå er det bare det jeg hører i sildringa. Leve, lever, har levd.

Et par dager senere gjør jeg opptak av isen på vannet i Gansrødbukta som har godt i tusen knas og ligger og klimprer i mot hverandre i de små bølgene. I løp av timen jeg gjør opptak hører jeg vinden snu ved at ulet fra Øra sin industri først lå som en jevn bakgrunnsstøy for så å overdøve is-klimpringen. Jeg plukker i stedet opp et av isflakene og smaker på restene av Glomma iblanda fjord. Når jeg tenker på Glomma, kommer fortellingene om hva elva var: livsåre, farts åre, tømmer fløting. Men hvem er Glomma i dag og hvilke stemmer får definere elvas framtid? Et vinddrag setter bølger og is i bevegelse, det klimprer i øra. Beguan…